Hopp til innholdet

Riktig bruk av smertestillende for deg som er ung

Smerter er ganske kompliserte greier

Noen synes det gjør kjempevondt å få et skrubbsår, andre gjør liksom ikke noe av det. Noen får vondt i hele kroppen hvis de gruer seg til noe, andre føler bare at det kiler litt i magen.
Hvordan du opplever smerte, og hva du synes gjør vondt, er helt unikt for deg.

Smerteopplevelsen er en del av selvforsvaret vårt

La oss si at du tråkker på et glasskår. Kroppen vil da sende et smertesignal fra foten og til hjernen. Hjernen tolker signalet som et farevarsel og du vil trekke til deg foten og prøve å gjøre noe med skaden. Hvis det ikke hadde gjort vondt, hadde du kanskje fortsatt å gå og det kunne gjort skaden større.
Kort sagt – vi trenger smerte som et varsel om at noe er galt, eller litt ute av balanse.

Det kan være mange grunner til at du har vondt

Det er lett å skjønne at det gjør vondt når du faller og slår deg og får en akutt skade. Men det er viktig å vite at andre mekanismer i kroppen også kan gi smerter. Det at du går og gruer deg til noe, er redd for ikke å klare noe like bra som andre, eller at du sover dårlig er eksempler på ting som kan gi fysiske smerter. Denne typen smerte krever helt andre løsninger enn smertestillende piller.

Forskjellige typer smerte5

Smerte deles inn i ulike grupper som sier noe om hvilke mekanismer i kroppen som har utløst smerten.

De viktigste gruppene er:

Nociceptive smerter: Hvis du for eksempel slår deg, får et kutt i huden eller brenner deg, aktiveres nervefibre rundt vevet som er skadet. Nervefibrene (nociceptorer) leder smertesignaler til hjernen. Hjernen får beskjed om at du er skadet og hvor skaden sitter – og du kjenner smerte.

Nevropatisk smerte: Denne typen smerte kan oppstå hvis nerver blir skadet, eller etter en hjerneskade.

Idiopatiske smerter: Smerter vi ikke kjenner årsaken til, kaller vi idiopatiske smerter. Eksempler er rygg- nakke- skuldersmerter, hode- og muskelsmerter.

Psykogene smerter: Hvis du sliter med ting psykisk, kan det gi symptomer som smerter og mageproblemer. Smertene kommer ofte fra de samme områdene som idiopatiske smerter (hode, nakke, skulder, muskler og rygg).

I tillegg skiller vi mellom kortvarig og langvarig smerte:

  1. Hvis du skader deg – tråkker over på trening for eksempel – får du en skade som gir akutt smerte. Akutt smerte kan vare noen sekunder, noen timer eller noen dager/uker. Hvis du fremdeles har vondt etter at det har gått 3 måneder, kalles det kronisk smerte5.
  2. Kronisk smerte er altså en smertetilstand som har vart mer enn 3 måneder5. I denne sammenhengen betyr ikke ordet kronisk at du aldri blir kvitt smerten, bare at den har vart lenge. Vi kunne like gjerne kalt det langvarig smerte.

Forskjellig behandling

Hvorfor er det viktig å skille smertetypene fra hverandre? Det enkle svaret er at de forskjellige typene ofte krever forskjellig behandling. Det finnes ikke «en pille som hjelper mot alt».
Alle reseptfrie smertestillende er ment til behandling av milde til moderate smerter over en kort periode.

Når er det greit å bruke reseptfrie smertestillende?

Har du konkrete smerter som vondt i hodet, ledd- eller muskelsmerter, hvis du har skadet deg, har tannsmerter eller menstruasjonssmerter, eller hvis du har feber, er det helt greit å bruke reseptfrie smertestillende i en kort periode.
Du finner god informasjon både på selve pakningen og i pakningsvedlegget om hvor mye du kan ta og hvor lenge du kan bruke de smertestillende tablettene.

Hvor lenge og hvor ofte?

Hvis ikke smerten har blitt bedre etter at det har gått 5 dager, bør du kontakte fastlegen din.
Hvis plagene dine stadig kommer tilbake og du føler at du trenger å bruke smertestillende ofte, bør du snakke med noen som kan hjelpe deg med å finne andre løsninger. Det kan for eksempel være foreldrene dine, helsesykepleier, legen du pleier å gå til, læreren din eller noen andre voksne du stoler på.

Når skal du IKKE bruke smertestillende?

Smertestillende tabletter hjelper ikke mot stress, angst, dårlig søvn, depresjon, uro eller eksamensnerver. Du skal heller ikke bruke smertestillende før trening for å slippe smerter under eller etter trening. Smerter er kroppens måte å si fra om at noe er galt på. Hvis du har en mindre skade som gir smerter under trening, er det lurt å ta det litt med ro til skaden har fått tid til å bli bra.

Smertestillende fungerer for eksempel ikke mot6:

  • Tristhet, depresjon eller vanskelige tanker
  • Angst, nervøsitet, stress, sosial angst eller sceneskrekk
  • Søvnvansker, trøtthet, slitenhet eller slapphet
  • Magetrøbbel som diare, hard eller treg mage

Kilde. Ung.no

Er det forskjell på reseptfrie smertestillende?

Smertestillende som selges i matbutikken eller på bensinstasjonen er akkurat de samme som de du kjøper i apotek.
Det finnes flere forskjellige typer og de virker på litt forskjellige måter. Derfor er det lurt å spørre noen om hva akkurat du kan bruke. Alle smertestillende kan gi bivirkninger hvis de ikke brukes på riktig måte. Bruker du smertestillende i for store doser eller over for lang tid, kan de gi alvorlige bivirkninger som leverskader og kronisk hodepine.
Så en god regel kan være – ikke bare «ta en pille» hvis du har smerter. Prøv å finne ut hvorfor du har vondt og om det kanskje er noe helt annet enn smertestillende som vil hjelpe.

Ikke tro på alt du ser og leser

Sosiale medier er fulle av mer eller mindre gode råd, også «hacks» som handler om bruk av medisiner. Det kan sikkert se fristende ut å prøve. Trikset virket jo for andre – ikke sant? Men det er lurt å være kritisk til råd om bruk av medisiner hvis de ikke kommer fra folk du vet er fagpersoner (leger, sykepleiere, apotek og lignende). Alle medisiner er ment for helt konkrete plager og i helt bestemte doser. Brukes de på en annen måte, eller i feil doser, kan de gi alvorlige bivirkninger. Det har du ikke lyst til å utsette deg selv for.
Et godt råd: Beskytt deg selv og vær kritisk.

Referanser

  1. www.helsenorge.no/medisiner/reseptfrie-smertestillende-legemidler/
  2. www.fhi.no/he/legemiddelbruk/omsetning-utenom-apotek/reseptfritt-salg-av-legemidler-i-2022/
  3. NOVA-rapporten Ung i Oslo 2023. 5.–7. trinn.
  4. www.forskning.no/barn-og-ungdom-helse/ett-av-fire-barn-mellom-10-og-12-ar-bruker-smertestillende-tabletter-ukentlig/2063694
  5. nhi.no/kroppen-var/funksjoner/smerte?page=5
  6. www.ung.no/hvordan-bruker-du-paracet
Paracet® (paracetamol). Reseptfritt legemiddel. Til korttidsbehandling av milde til moderate smerter som hodepine, tannpine, menstruasjonssmerter, muskel og leddsmerter. Febernedsettende f.eks ved forkjølelse og influensa. Ved høy feber må lege kontaktes. Det er ulike legemiddelformer og styrker tilgjengelig for Paracet, tilpasset ulike behov og aldersgrupper. Denne informasjonen står på de enkelte pakninger. Angitt dosering må ikke overskrides uten etter avtale med lege. Bruk ikke hvis du er allergisk overfor paracetamol eller noen av de andre innholdsstoffene eller ved alvorlig leversvikt. Høye doser eller langvarig bruk kan gi alvorlig leverskade. Bruk ikke hvis du er allergisk mot paracetamol eller andre innholdsstoffene, eller ved leverskade. Kontakt lege etter 3 dager med feber og 5 dager med smerter hvis plagene blir verre eller ikke blir bedre. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.

Paracetduo® (paracetamol/koffein). Reseptfritt legemiddel. Voksne og barn over 15 år: Til korttidsbehandling av milde til moderate smerter som hodepine, tannpine, menstruasjonssmerter og muskel-og leddsmerter. Febernedsettende f.eks. ved forkjølelse og influensa. Ved høy feber må lege kontaktes. Angitt dosering må ikke overskrides uten etter avtale med lege. Høye doser eller langvarig bruk kan gi alvorlig leverskade. Bruk ikke hvis du er allergisk overfor paracetamol, koffein eller andre innholdsstoffene, hvis du er gravid, eller lider av lever-og nyresakde, gulsott og alkoholsime. Kontakt lege etter 3 dager med feber og 5 dager med smerter hvis plagene blir verre eller ikke blir bedre. Les pakningsvedlegget nøye før bruk. 17.11.2022 Karo Pharma AS. NO-PAR-2022-07-05.